Combat climate change through technology

Tett norsk-amerikansk CCS-samarbeid

Bilde fra fjorårets TCM-besøk av USAs viseenergiminister Chris Smith (t.h.)

USA har tatt teten i utviklingen av fangst, transport og lagring av CO2. Norge og USA forsterker nå samarbeidet over Atlanteren. Myndighetene i USA og Norge ser på hvordan de kan hjelpe aktørene til å gjøre forskning, utvikling og testing hos hverandre.

Claude R. Olsen

– Når vi opplever lite suksess i å realisere CO2-håndtering i Europa, med mangel på resultater, særlig innenfor industrialisering i større skala, er det klart at USA i øyeblikket er landet vi særlig bør utvikle samarbeidet med, sier Bjørn-Erik Haugan i Gassnova. Han har en sentral rolle i samarbeidssamtalene med amerikanske myndigheter og industrielle aktører.​

Han trekker frem tre grunner til at USA er høyaktuelt som samarbeidsland:
1.USA har mange og sterke aktører på forskningssiden, både på geologi og på fangstteknologi, og har mange industrielle aktører.

2.Myndighetene i USA går inn med betydelig finansiering og kompetent retningsstyring. Dette har vært en støtte for industrien.

3.USA har lang industriell historie for bruk av CO2 til å øke oljeutvinningen. Landet har bygd opp omfattende infrastruktur for CO2 og utviklet et kommersielt marked for omsetning av CO2.​

Konkrete prosjekter
Norge jobber nå aktivt for å få amerikanske teknologileverandører til å komme til Teknologisenter Mongstad (TCM) for å teste der.

– Vi jobber konkret med å få en eller flere av de ca. ti-tolv teknologiene som ansees som modne for oppskalering, til å kjøre tester på TCM. Det skal noe til at dette vil skje i 2015, men vi kan håpe på at de første amerikanske selskapene kan komme i 2016, sier Haugan.

Han vil motivere de amerikanske aktørene til å bygge modulære anlegg slik at de er enkle å transportere.  På samme måte som Aker har gjort på en glimrende måte med sin mobile enhet (MTU). Den har vært verden rundt for å teste.​

– Vi håper de første amerikanske selskapene kan komme til TCM i 2016, sier Bjørn-Erik Haugan.
 
– En modell for å få til finansieringen er at et amerikansk selskap får bygget sitt modulære anlegg i USA finansiert av Department of Energy, mens selve testingen skjer i Norge med en mulig samfinansiering for testingen fra Norge og USA, sier Haugan.

Samfinansiering
Finansieringen er en utfordring. Nasjonale støtteordninger er i utgangspunktet oftest myntet på å stimulere innenlands forskning. Slik har det vært med CLIMIT-programmet og med de amerikanske programmene under Department of Energy (DOE).

DOE har to hovedfinansieringsordninger for utvikling av ny fangstteknologi: Advanced Research Projects Agency (ARPA) som støtter utvikling av ny teknologi på tidlig stadium, og National Energy Technology Laboratory (NETL) som støtter prosjekter i industriell skala.

ARPA har ca. 15 prosjekter for CO2-håndtering mens NETL har ca. 70 fangstprosjekter på ulike stadier. 

– Mye av dialogen med amerikanerne har gått på å stimulere til samarbeid, for eksempel ved å gi ekstra poeng for internasjonale prosjekter og samfinansiering. NETL har i sine to siste utlysninger motivert sterkere til internasjonalt samarbeid, også med tanke på testing utenfor USA, sier Haugan.

Store lagringsprogrammer
Norge har Sleipner og Snøhvit som store industrielle prosjekter for transport og lagring av CO2. Men felter til havs som er i drift, er ikke særlig egnet for egne testprogrammer. I USA har en rekke store lagringsprogrammer på land. I flere delstater samarbeider industri og myndigheter om lagringspiloter. Noen av dem har lagret opp til en million tonn CO2.

Dette er forskningssamfunn som norske forskere og industri bør kunne delta i. Vi bør sende våre folk til USA for å delta og for å lære. Gjennom en av de tre siste utlysninger i CLIMIT-programmet legger man spesielt til rette for samarbeidet med Nord-Amerika.

Fra før fokuserer CLIMIT allerede på internasjonalt samarbeid med blant annet Nord-Amerika, UK, Nederland og Tyskland. Det er flere prosjekter i porteføljen med partnere fra disse landene.

En MoU la grunnlaget
For elleve år siden undertegnet Norge og USA et en samarbeidsavtale, et såkalt Memorandum of understanding (MoU), på energisektoren. I dag dreier samarbeidet seg mest om CO2-håndtering.

– De amerikanske institusjonene under Department of Energy som finansierer forskning, viser veldig stor interesse for norsk aktivitet. De ser at der mange land snakker om hva de skal gjøre og ikke har lykkes, har Norge tre ting som få andre land kan vise til: Statoils CO2-fyrtårnprosjekt på Sleipner-feltet, veldig sterke forskningsmiljøer med Sintef i spissen og Teknologisenteret på Mongstad, sier Haugan.

Olje- og energidepartementet i Norge og Department of Energy i USA har satt opp ett forum på fangstsiden og ett på transport- og lagringssiden. På fangst er Gassnova og TCM aktive fra norsk side, på transport og lagring er Oljedirektoratet, Gassnova og Statoil aktive, i tillegg til forskningsmiljøene.

 

Publisert 05.03.2015

catching our future

All rights reserved TCM DA 2018 - Copyright
Webmaster: Solveig Holm