Combat climate change through technology

Dobbeltsidig TCM-oppslag i VG

- Denne miksturen kan sette en stopper for verdens store CO₂-utslipp, skrev VG på fredag.

Harald Vikøyr, VG
Hørt om månelandingen på Mongstad? Som ble skrinlagt? Vel, dette er ikke månelandingen, men Technology Center Mongstad er like fullt et rimelig påkostet anlegg til 6 milliarder kroner, som sto ferdig i 2012.
Hit kommer kjemikere og prosessingeniører fra hele verden for å teste sitt serum, sin variant av væsken, for å se om de har funnet et Columbi egg - en mikstur som fungerer bedre enn alt annet.
I fem år har Teknologisenteret på Mongstad testet og forsket på hvordan CO2 kan fanges opp ved forbrenning, og deretter komprimeres og lagres. Dette er ansett som en av de viktigste tiltak for å få hånd om altfor høye og stadig økende CO2-utslipp verden over.

Håndkrem-ingrediens
Og de har ikke søkt i blinde. Fra starten av og til nå er det stoffgruppene aminer og ammoniakk som har vært utforsket. I tillegg er det utprøvd ulike membranteknologier - altså ulike filtre for å fange opp CO2 . Aminer omtales gjerne som et hjelpestoff, som bringer fett og vann sammen, for eksempel i håndkremer. Den er en lettflytende væske, ser ut som olivenolje nærmest, og er nære kjemiske slektninger til den gode gamle illeluktende fettfjerneren ammoniakk.
- Ammoniakk viser seg også å fungere bra, så vi har bygget et eget ammoniakkanlegg i tillegg til aminanlegget, forklarer fungerende direktør Anne-Berit Hjort Viken og styreleder Roy Vadheim.
Tårn, altså. 40 meter høye og over 60 meter høye.
Det viste seg snart at aminer og ammoniakk har den eminente egenskap at disse stoffene lett tar opp CO2 i seg.

Varmes opp og kjøles
- Enkelt sagt fører vi avgass fra raffineriet eller gasskraftverket inn i en 63 meter høy beholder - et tårn - med mange tusen liter amin, og lar dette boble opp gjennom væsken. Da tar amin-væsken opp store deler av CO2innholdet i avgassen, samtidig som væsken varmes opp, forklarer Hjort-Viken.
Neste steg i prosessen er å pumpe den varme, tunge og CO2-holdige amin-suppen over til et såkalt regeneratortårn ved siden av. Her varmes aminet opp ved hjelp av damp, noe som gjør at aminløsningen skiller ut CO2-gassen.
- Når amin varmes opp, mister det evnen til å holde på CO2, og klimagassen frigis, og kan komprimeres og pumpes eksempelvis til et lager. Tilbake har vi så en CO2-fri aminvæske, som kan pumpes tilbake til utgangspunktet og brukes en gang til, forklarer hun.
Noe amin slippes også ut i luften. Et større forskningsprosjekt har gått ut på å få kontroll på hvilke konsekvenser det har. Resultatet er at amin ikke frikjennes, men faren er utredet, og det er fastsatt miljømessige grenseverdier. Ulike aminer må testes ut i hvert tilfelle før de kan inngå i et fullskala anlegg.
Så hvorfor har ikke verden tatt dette i bruk, da?

For billig
- Det vil nok være helt avgjørende å finne en forretningsmodell, slik at denne virksomheten også kan gå rundt økonomisk, forklarer styreleder Roy Vardheim, som i mange år også har vært direktør for TCM.
l fremtiden - med utbredt CO2-fangst i mange land - er det mulig at all Europas CO2 kan lagres i bergformasjoner som finnes i Nordsjøen. Det er plass til det.
Men i dag finnes det to fullskala CO2-fangstanlegg på kraftproduksjon hvor aminteknologien er i bruk: Ved ett kullkraftverk i Canada og ett i USA. Samme teknologien vurderes også tatt i bruk ved de planlagte norske fullskalaprosjektene ved Norcems sementproduksjon i Brevik, ved Norges største avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud i Oslo, og ved Yaras ammoniakkfabrikk i Porsgrunn.
Bevilgningen til dette - på 360 millioner kroner - er kuttet til 20 millioner i regjeringens forslag til neste års statsbudsjett. Til dette sier Gassnova-sjef Trude Sundset:
-Hvis kuttet på 95 prosent i budsjettet for fullskalaprosjektet i 2018 i forhold til 2017 blir stående, så blir det svært krevende for fullskala-prosjektet.

Ulike egenskaper
Ulike amin-varianter har ulike egenskaper, for eksempel hvilken temperatur som gir det beste CO2-opptaket, hvor mye CO2 som fjernes, og også hvor lett den senere slipper CO2en den har tatt opp i seg.
- Kostnadene er nok på vei ned, men samtidig har vi lave kvotepriser for å slippe ut CO2 til luft. Så det å finne den optimale amin-varianten for ulike utslipp vil være essensielt. Vi er helt i verdensklasse på å fange CO2 på avgasser. Vi bruker mye tid på teknologi og business-modeller, men det er for billig å slippe ut CO2 i dag, slår Vardheim fast.
Men TCM-ledelsen lener seg til klokheten i forskningens historie - om hvordan for eksempel mobiltelefonen ble utviklet fra en rådyr kilotung affære til dagens dataspekkede smarttelefoner som alle har. De mener at fremtiden vil løse mange av utfordringene vi ikke løser i dag.
Og ting tar tid. Det tar typisk tre til fem måneder å teste en amin-resept, og store reisefølger fra fjerne land har bodd på Mongstad for å følge testresultatene.

Ikke atmosfærerensing
Klimaminister Vidar Helgesen trekker fram testsenteret på Mongstad når han vil fortelle om at Norge er langt framme innen CO2-fangst. Men TCM-ledelsen er klare på en ting: De utvikler ikke en teknologi for å fjerne CO2 som allerede er sluppet ut og befinner seg i luften.
Alle klimamodellene som ligger til grunn for Parisavtalen om å stanse global oppvarming, legger til grunn at vi skal kunne ta ut, CO2-suge, atmosfæren i stor skala. Denne teknologien finnes ikke, og den utvikles heller ikke på Mongstad.
- Det er ikke CO2-fangst fra atmosfæren vi holder på med. Du kan si, om du har et uønsket utslipp til havet, så vil første tiltak være å stanse dette utslippet, ikke å forsøke å rense havet, sier styreleder Vardheim.
atmosfæren, sier fungerende adm. direktør Anne-Berit Hjort-Viken og styreleder Roy
- De CO2-konsentrasjonene av avgass vi arbeider med, er fra 3,5 prosent og opp til 15 prosent. I atmosfæren er CO2-konsentrasjonen en helt annen, bare 0,04 prosent, påpeker fungerende direktør Anne-Berit Hjort Viken.
Likevel vil TCM-teknologien kunne få en effekt ved brenning av CO2holdig biomasse - og dermed indirekte fange CO2 som er tatt opp fra atmosfæren på naturlig måte.

PSSST!
CO2 -renseanlegget på Mongstad har vært et av Stoltenberg-regjeringens største prestisje-prosjekter, etter at Stoltenberg selv karakteriserte det som Norges månelandingsprosjekt i sin nyttårstale i 2007.

Dette er TCM
● TCM: Technology Center Mongstad

● Eies av statsforetaket Gassnova (75 prosent), og oljeselskapene Statoil, Shell og Total med 7,5 prosent hver.

● Sto klart i 2012. Kostnad 7 mrd. kroner.

● Lar produsenter fra hel verden komme og teste ut sine CO -løsninger, som oftest er basert på amin-varianter.

Publisert 23.10.2017

catching our future

All rights reserved TCM DA 2017 - Copyright
Webmaster: Liv Lønne Dille