Combat climate change through technology

Gode resultater av internasjonalt samarbeid om CO₂-håndtering mellom Norge og USA

Teknologisenteret på Mongstad (TCM) har bidratt til raskere kommersialisering av CO2-fangstteknologier, det er etablert sterke koblinger mellom aktører innen CO2-håndtering i de to landene og dette har hatt ringvirkninger internasjonalt utover USA-Norge samarbeidet.

Tekst: Åse Slagtern, Norges forskningsråd

Aktiviteter under samarbeidsavtalen (MoU) innen energi mellom Department of Energy (DOE), USA, og Olje- og energidepartementet (OED), har hatt fokus på CO2-håndtering i årevis. Flere gode resultater er oppnådd.

USA vurderer seriøst å være med på neste ACT-utlysning
Diskusjoner på MoU-møter over flere år har skapt tillit og vilje til å finne samarbeidsmuligheter. En side-event som ble arrangert i forbindelse med CLIMIT Summit i 2017 sørget for at de som har ansvaret for DOE sitt utlysningsbudsjett innen fangst og lagring ble bedre kjent med norske forskere og TCM.

Etablering av CO2 Storage Data Consortium (CSDC)
Initiativet har som mål å gjøre reelle lagringsdata tilgjengelig for forskere. Statoil gjør blant annet data tilgjengelig fra Sleipner til flere forskere, og det er etablert viktig samarbeid med University of Illinois og Decatur-prosjektet. Etablering av konsortiet er et resultat av diskusjoner i MoU-møtene. SINTEF har nå midler fra CLIMIT-Demo til å administrere dette konsortiet. På amerikansk side er det også utløst midler. I tillegg er andre land er invitert med.

Testing på TCM
Utprøving av fangstteknologi på flere skalaer betyr raskere utvikling av kommersiell teknologi. Kontakt mellom TCM og aktuelle aktører er blant annet etablert gjennom MoU-møtene, godt hjulpet av det CSLF-initierte internasjonale nettverket for testsentre. TCMs samarbeid med USAs National Carbon Capture Center (NCCC) har ført til at flere leverandører først har prøvd teknologi på NCCC før testing i større skala på TCM.  Disse prosjektene blir delvis finansiert fra USA og delvis fra Norge. Dette er et av de få eksemplene der USA benytter finansiering fra DOE til å støtte utvikling i utlandet. Det koster dem mindre penger, samtidig som TCM blir utnyttet og man får raskere utvikling. Norske forskere er også involvert i denne typen prosjekter og er attraktive innen fangst (solventer) og miljø (aminer). Dette er et resultat av langvarig investering fra norsk side på kompetanseutvikling som gjør at det er interessant å jobbe sammen med norske forskere.

Gjennom MoU-møtene har man diskutert utfordringer og løsninger ved å finansiere opp prosjekter på både norsk og amerikansk side.

Fokus på offshore CO2-EOR og lagring
Norge har høy kompetanse på offshore CO2-lagring. Dette og offshore CO2-EOR har vært et gjennomgangstema på de bilaterale møtene. Inspirert av CSLFs CO2 offshore Task Force er det etablert en serie av offshore CO2-workshops i regi av IEAGHG og University of Texas (UT) og i samarbeid med CSLF.  Dette har blant annet ført til at UT har kunnet søke om og fått innvilget sine første CO2 offshore lagringsprosjekter. Gjennom MoU-en er det blitt invitert til samarbeid.

Økt interesse blant utviklingsland innen CO2-håndtering
Flere utviklingsland er blitt finansiert gjennom CSLFs utviklingsfond for å delta på offshore lagringsworkshop, og det har økt interessen for CCS i disse landene.

Forskningsrådet leder MoU-sekretariatet som fasiliteter arbeid under MoU-en. MoU sekretariatet var med i styringskomitéen for lagringsworkshopen i juni 2017 og bidro til at utvikling av norsk offshoreteknologi ble markedsført. Dette har vært tema på flere MoU-møter, og i mai vil lagringsworkshopen arrangeres parallelt med MoU møtet i Oslo.

Lagringsprosjekter i USA med norsk innsats
Det er flere eksempler på norske forskere som har greid å utløse amerikanske midler til forskning i USA koblet til norsk forskning. NORSAR og SINTEF har etablert nært samarbeid med Lawrence Livermore National Laboratory og andre amerikanske institusjoner om overvåking av geologiske CO2-lagre, reservoarforhold og brønnteknologi.

Et annet eksempel er prosjekter hos professor Arne Graue ved UiB som har hatt drahjelp gjennom MoU-samarbeidet til etablering av gode nettverk.

US-Norway MoU er et godt bilateralt samarbeid
US-Norway MoU nevnes av flere andre land og blir sett på som er god måte å etablere bedre internasjonalt samarbeid.

US-Norway MoU skal presenteres på neste CO2GeoNet-konferanse (Venezia, april 2018) som et godt eksempel på bilateralt samarbeid. Andre land ønsker å lære av hvordan USA og Norge samarbeider. Det er også holdt innlegg om samarbeidet i flere andre fora.

Kontakt mellom SINTEF og NETL laboratoriene
Kontakt er etablert mellom laboratoriene til SINTEF og NETL. Forskere møtes og diskuterer samarbeid. Kanskje kan man få til utveksling på sikt. Denne kontakten er etablert gjennom MoU-møter i USA.

Flere nettverk for både myndigheter, industri og forskere
Nettverk både på myndighetssiden og for de utøvende aktørene er nødvendig for å få til fruktbart samarbeid. Kombinasjonen av MoU-nettverket og aktører som møtes på andre arenaer, for eksempel ACT, gir gode resultater. Dette kan man også få til andre steder enn gjennom MoU.

Publisert 23.01.2018

catching our future

All rights reserved TCM DA 2018 - Copyright
Webmaster: Solveig Holm